«What the Water Gave Me» av Frida Kahlo – Meningen med arbeidet

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo er et fascinerende maleri som viser kunstnerens rike fantasi og dyktighet til å skape lagdelt symbolikk i kunstverkene hennes. I denne artikkelen vil vi fullføre en dybdegående visuell analyse av Hva vannet ga meg maleri, for å forstå mer om Frida Kahlo som person og maler.

Artistabstrakt: Hvem var Frida Kahlo?

Frida Kahlo (1907 – 1954) var en meksikansk maler født i 1907. Hun hadde en vanskelig barndom da hun led av polio i ung alder, som gjorde at høyre ben ble tynnere enn venstre. Til tross for sine fysiske utfordringer var hun en målbevisst og ambisiøs student, og kjærligheten til kunst begynte å blomstre i løpet av tenårene. Hun studerte ved National Preparatory School i Mexico City, hvor hun møtte sin fremtidige ektemann, veggmaleristen Diego Rivera (1886 – 1957).

Gjennom hele hennes karriere ble Frida Kahlos verk anerkjent for deres intense følelsesmessige dybde og kraftige bilder.

Hvem skapte hva vannet gav meg-malerietSelvportrett med aper (1943) av Frida Kahlo; Ambra75, CC BY-SA 4.0via Wikimedia Commons

Noen av hennes mest kjente malerier inkluderer Den ødelagte søylen (1944), der hun avbildet ryggraden som en ødelagt søyle for å representere hennes fysiske smerte, og Selvportrett med tornekjede og kolibri (1940), der hun avbildet seg selv iført et halskjede av torner og holdt en kolibri, som symboliserte hennes kamp med kjærlighet og smerte.

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo i kontekst

Dato 1938
Medium Olje på masonitt
Type maleri Allegori
Bevegelse Surrealisme og symbolisme
Dimensjoner (cm) 91 x 70
plassering Samling av Daniel Filipacchi, Paris, Frankrike

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo er et kraftfullt og stemningsfullt stykke som regnes for å være et av hennes mest betydningsfulle verk. Opprettet i 1938, gjenspeiler dette maleriet kunstnerens personlige kamper, så vel som den sosiopolitiske konteksten til Mexico i den tiden det ble opprettet.

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo i Context of Kahlo’s Life in Mexico

Når det gjelder Kahlos personlige kontekst, Hva vannet ga meg maleri antas å være en refleksjon av hennes tumultariske forhold til ektemannen, den berømte meksikanske veggmaleristen Diego Rivera. Maleriet viser en kvinne, som antas å være Kahlo selv, nedsenket i vann, med forskjellige gjenstander og symboler som flyter rundt henne.

Bildene av vannet og objektene i maleriet kan tolkes som å representere den følelsesmessige uroen som Kahlo opplevde i forholdet til Rivera på den tiden.

Hva vannet ga meg å maleFotografi av Diego Rivera, Frida Kahlo og Anson Goodyear; Se side for forfatterOffentlig domene, via Wikimedia Commons

Maleriet gjenspeiler også den sosiopolitiske konteksten til Mexico på 1930-tallet. Mexico var midt i en stor kulturell og politisk revolusjon, noe som ble reflektert i tidens kunst. Kahlo og Rivera var begge aktivt involvert i datidens politiske og kulturelle bevegelser, og kunsten deres reflekterte dette. Maleriet kan sees på som en refleksjon av de politiske og sosiale endringene som fant sted i Mexico og verden for øvrig.

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo i sammenheng med Kahlos karriere

Når det gjelder Kahlos karriere, Hva vannet ga meg maleri regnes for å være et av hennes mest betydningsfulle verk. Dette maleriet ble laget i en tid da Kahlos arbeid begynte å få anerkjennelse og anerkjennelse, og det ble stilt ut i hennes første separatutstilling i Mexico City i 1940.

Denne utstillingen var et stort vendepunkt i hennes karriere og bidro til å etablere henne som en viktig kunstner. Maleriet er også kjent for bruken av symbolikk og surrealisme, som var nøkkelelementer i Kahlos kunst.

De ulike gjenstandene og symbolene i maleriet, som nøkkelen, saksen og sneglen, antas å representere forskjellige aspekter av Kahlos personlige liv og kamper. Bruken av surrealisme i maleriet øker følelsen av følelsesmessig uro og forvirring som formidles i bildespråket.

  8 flotte kunstverk av Jacques Villon

Hva vannet ga meg Analyse

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo er et slående og kraftfullt maleri som forteller en historie om både fysisk og følelsesmessig smerte, samt motstandskraft og utholdenhet. La oss se på komposisjonsoversikten, emnet, lys- og fargebruken, perspektivet og symbolikken Frida Kahlo brukte for å lage dette kunstverket.

Komposisjonsoversikt

Maleriet er komponert på en måte som umiddelbart trekker betrakterens oppmerksomhet til den sentrale figuren i maleriet, Frida Kahlo selv. Selv om vi ikke kan se ansiktet eller hele kroppen til Frida, vet vi fra tittelen på maleriet og hennes deformerte høyre fot at det er kunstnerens ben vi ser i dette maleriet. Hun er avbildet sittende i et grunt badekar, med bare toppen av føttene hennes som stikker opp av vannet.

I det stille vannet reflekteres mange bilder – merkelige symboler som ikke er på plass i baderomsscenen. Fra plugghullet til badekaret drypper en kuttet arterie blod ned i vannet.

Emne

Motivet til maleriet er dypt personlig da det gjenspeiler Kahlos tanker og dagdrømmer mens hun tar et bad. Tankene hennes dreier seg om kjærestene hennes, ekteskapet med Diego Rivera, det politiske arbeidet hun var involvert i for kommunistpartiet i Mexico på den tiden, hennes egne kamper med kroniske smerter og funksjonshemming, og mer. Hun brukte ofte kunsten sin som en måte å uttrykke sine følelser og opplevelser på, og dette maleriet er intet unntak. Vannet i badekaret er en metafor for smertens overveldende natur, og de ulike gjenstandene som flyter i vannet, som et hjerte og en snegl, symboliserer de ulike fysiske og følelsesmessige kampene som Kahlo møtte i livet sitt.

Farge og lys

Fargepaletten som brukes i maleriet er dempet og dyster, med nyanser av blått og grønt som dominerer. Den knallrøde på Kahlos tånegler og de blødende arteriene, samt de andre varme fargene som er inkludert i den surrealistiske scenen, skaper imidlertid sterke kontraster som tilfører et lag med drama.

Lyset i maleriet er også svakt og dempet, noe som bidrar til den generelle følelsen av uro og smerte. Imidlertid er det også øyeblikk med lysstyrke og farger, som de røde blomstene i bakgrunnen, som antyder håp og motstandskraft i møte med motgang.

Måten Kahlo valgte å fremstille lyset i maleriet øker effekten av at vann reflekterer bildene av tankene hennes. Vannet ser ut til å være som et speil i noen områder, og skaper en perfekt refleksjon av føttene hennes, og i andre områder er det overskyet og fylt med merkelige elementer fra sinnet hennes. I de overskyede områdene er Kahlos ben under vannet knapt synlige.

  Repetisjon i kunst – Hva er repetisjon i kunst og hvordan finner man det?

Tekstur

Teksturen i Hva vannet ga meg maleriet varierer. Kahlo bruker forskjellige typer penselstrøk for å legge til den surrealistiske effekten av scenen. Vannet gjengis i jevne, flate penselstrøk slik at overflaten av vannet ikke distraherer for mye fra det som «reflekteres» i det. Andre elementer i maleriet, som fuglen og vulkanen, er kraftig impasto, med tykke, lagdelte penselstrøk som gir maleriet en følelse av dybde og dimensjonalitet. Ruheten i penselstrøkene bidrar også til følelsen av elendighet og angst, som om betrakteren blir dratt inn i det turbulente bildet i badekaret.

Perspektiv

Perspektivet i maleriet er høyst uvanlig, med betrakteren som ser ned på Kahlos ben som om vi er kunstneren selv. Dette uvanlige perspektivet gir maleriet en følelse av desorientering og forvirring, og bidrar til følelsen av overveldelse.

Symbolikk: Hva vannet ga meg Betydning

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo er rik på symbolikk, med ulike objekter og symboler som representerer ulike aspekter av hennes liv og erfaringer. Gjenstandene som flyter i vannet, som et hjerte, en snegl og en nøkkel, symboliserer de ulike fysiske og følelsesmessige kampene som Kahlo møtte i livet hennes. Det røde på tåneglene hennes, de blødende blodårene og tærne trekker vår oppmerksomhet til den viscerale opplevelsen Kahlo hadde av smerte. Fargen er en representasjon av vitalitet og lidenskap, men også smerte og død. Skjelettet, den kvelete kvinnen og den brennende bygningen bringer også temaet dødelighet i forgrunnen for maleriets betydning.

I vannet er en død Frida, som ser ut som Ophelia, koblet til en merkelig Kristus-lignende skikkelse som lener seg mot vulkanen, og noen steiner. Tauet som forbinder disse symbolene bærer en progresjon av merkelige insekter og figurer. Dette symboliserer forfallet som er nødvendig når ting dør. Og i sammenheng med Kahlos liv, kan det også representere hennes uunngåelige bortgang ved smerte eller hjertesorg. Alle disse merkelige symbolene bringer et overveiende spørsmål til tankene, «hva er poenget?» Det er som om Frida Kahlo gjør en undersøkelse av livet sitt i badekaret, og kommer til den konklusjonen at livet ikke er verdt det hvis det kommer med all smerten hun har måttet bære.

Kritikernes mening og mottakelsen på den første utstillingen

Frida Kahlo Hva vannet ga meg maleri ble først utstilt i 1938 på Julien Levy Gallery i New York City, som en del av hennes første separatutstilling i USA. Mottakelsen av maleriet av publikum og kunstkritikere varierte. Noen seere og kritikere ble dypt berørt av maleriets emosjonelle intensitet og personlige natur, mens andre syntes det var urovekkende og urovekkende.

Noen kunstkritikere berømmet maleriet for dets kraftige uttrykk for personlig smerte og lidelse. For eksempel skrev kunstkritikeren Edward Alden Jewell (1888 – 1947) i New York Times at «Frida Kahlo er en maler av eksepsjonelle gaver, hvis arbeid avslører et svært personlig, og til tider nesten sjokkerende, følelsesmessig innhold.»

Mottak av hva vannet ga meg å malePortrettfotografi av Frida Kahlo i 1932; Carl Van VechtenOffentlig domene, via Wikimedia Commons

Han fortsatte med å si det Hva vannet ga meg var «et kraftig og dypt rørende maleri, et produkt av et dypt urolig og dypt følsomt sinn.» Andre kritikere fant imidlertid maleriet opprørende og nervepirrende. For eksempel skrev kunstkritikeren Clement Greenberg (1909 – 1994) i New Republic at «Kahlos maleri er et slags mareritt, med en usammenhengende, vridd og forvridd kropp som ser ut til å uttrykke smerte og lidelse på en måte som nesten er uutholdelig å se på.» Han fortsatte med å si at «Kahlos maleri er ikke kunst, det er et symptom.»

  15 beste kunstverk av Kazimir Malevich

Avslutningsvis, Frida Kahlos Hva vannet ga meg maleri er et kraftfullt og stemningsfullt stykke som gjenspeiler kunstnerens personlige kamper, så vel som den sosiopolitiske konteksten til Mexico i den tiden det ble skapt. Det regnes for å være et av hennes mest betydningsfulle verk, og det bidro til å etablere henne som en viktig kunstner. Maleriets bruk av symbolikk og surrealisme bidrar til den følelsesmessige uroen og forvirringen som formidles i billedspråket, noe som gjør det til et slående og kraftfullt kunstverk.

ofte stilte spørsmål

Hva er betydningen av Hva vannet ga Meg (1938) av Frida Kahlo?

Hva vannet ga meg av Frida Kahlo (1907 – 1954) er et kraftfullt og dypt personlig maleri som forteller historien om Frida Kahlos egne kamper med kronisk smerte og funksjonshemming. Komposisjonen, motivet, fargen, lyset, teksturen, perspektivet og symbolikken jobber sammen for å skape en følelse av ubehag, ubehag og motstandskraft. Dette maleriet er et vitnesbyrd om kunstens kraft til å uttrykke de dypeste og mest personlige følelser og opplevelser.

Hvordan var Hva vannet ga Meg (1938) av Frida Kahlo Mottatt av publikum og kritikere?

Samlet sett er reaksjonen på Hva vannet ga meg av Frida Kahlo (1907 – 1954) på ​​sin første utstilling var blandet. Noen kritikere og seere syntes maleriet var kraftfullt og rørende, mens andre syntes det var urovekkende og urovekkende. Det er imidlertid verdt å merke seg at Kahlos malerier ikke var kjent på den tiden, og utstillingen representerte hennes første separatutstilling i USA, derfor var det ikke en overraskelse at reaksjonene var så forskjellige fra hverandre.

Hva gjør Frida Kahlos malerier så innflytelsesrike?

Frida Kahlos (1907 – 1954) malerier, inkludert Hva vannet ga meg (1938), har hatt en betydelig innvirkning på kunsthistorien, spesielt innen feministisk kunst. Arbeidet hennes har inspirert en rekke feministiske kunstnere, som setter pris på hennes evne til å formidle en følelse av selvuttrykk og selvhevdelse gjennom kunsten hennes.