Gustav Klimt er kjent for sitt selvlysende gull og frodig mønstrede malerier. De mest kjente av disse maleriene ble skapt i de siste årene av karrieren hans, i en periode kalt den gyldne perioden – den Livets tre maleri er et av de mest kjente. I denne artikkelen vil vi gjøre en formell analyse av Livets tre av Gustav Klimt. I tillegg til å se på den sosiopolitiske konteksten den ble skapt i og andre spørsmål som «Hvor er Gustav Klimts Livets tre plassert?»
Kunstnerabstrakt av Gustav Klimt
| Fødselsdato | 14 juli 1862 |
| Dødsdato | 6. februar 1918 |
| Fødeland | Baumgarten, det østerrikske riket |
| Assosiert Kunstbevegelser | Symbolisme, jugendstil, løsrivelsesbevegelsen i Wien |
| Kunststil | Dekorativ malestil |
| Medier brukt | Maling, tegning, kunstgjenstander |
| dominerende temaer | Erotikk, kvinner og «femme fatale» |
Etter at tragedien rammet den wienerkunstner Gustav Klimt da faren og yngre broren døde samme år (1892), forandret livet og kunsten seg for alltid. Før dette tidspunktet i karrieren hadde Klimt fått opplæring ved Wiens kunst- og håndverksskole.
Han fikk stipend for denne opplæringen fordi han allerede viste mye talent før han var fjorten år.
Fotografisk portrett av kunstneren Gustav Klimt i 1914; Josef Anton TrčkaOffentlig domene, via Wikimedia Commons
Etter å ha fullført studiene malte han i den populære og tradisjonelle naturalistiske malestilen. Men etter familiemedlemmenes død ble Klimt mer interessert i å utvikle en unik stil som også ville etablere Østerrike som et kulturelt senter for kunst.
Klimt ble besatt av kjærlighet og død i arbeidet sitt, og selv om han var en avstengt mann, begynte kunsten hans å vise en dyptenkende og følelsesmessig mann under den berømte promiskuøse kunstneren.
Da han begynte å innlemme inspirasjonene fra sine reiser, tidlige liv med sin gullskjærerfar og sine første uavhengige studiodager med sin bror med måltidsarbeider i stilen som nå kalles «Den gyldne periode», udødeliggjorde Klimt seg selv i kunsthistorien .
Ser på Livets tre (1909) av Gustav Klimt
De Livets tre er et av Gustav Klimts viktigste og mest virkningsfulle malerier. Den fanger kunstnerens unike stil med levende farger, mønstre, dekorative former og symbolsk betydning. Maleriet skapte også mye kontrovers da det ble vist til verden for første gang. La oss gjøre en grundig analyse av dette fantastiske kunstverket.
| kunstner | Gustav Klimt |
| Dato malt | 1909 |
| Medium | Olje og bladgull på lerret |
| Type maleri | Figurmaleri |
| Dimensjoner (cm) | 195 × 102 |
| Serier / versjoner | Maleriet er en studie for en serie mosaikker kalt Stoclet Frise. |
| plassering | Museum of Applied Arts, Wien, Østerrike |
Sosiohistorisk kontekst av Livets tre av Gustav Klimt
På den tiden Livets tre maleriet ble skapt, Wien, Østerrike (Gustav Klimts livslange hjem) var preget av spenninger mellom konservative meninger og moderne liberale synspunkter. Det var like etter århundreskiftet og alt som hindret byen (og landet) fra å bryte ut i vold på den tiden var den rike kulturscenen som skapte en patriotisk ånd i Wien.
Under disse siste krampetrekningene Belle Époquesmidde Klimt en ny malerstil som åpent tok for seg seksualitet og begjær.
Utsikt over Stoclet Frise på veggene i spisestuen på Stoclet-palasset, 1914; MAK – Museum of Applied ArtsOffentlig domene, via Wikimedia Commons
Før ble dette rett og slett ikke gjort. Kunsten hans skapte kontrovers, i akkurat det rette øyeblikket for ham (og verden). Forargelsen over hans «blasfemiske» og «pornografiske» arbeid førte til at andre kunstnere brøt de bedervede grensene til kunstakademiet ytterligere og bidro til å innlede en helt ny æra av kunsthistorie.
Formell analyse: En komposisjonsoversikt
De Livets tre maleri viser det berømte symbolet som brukes i teologi, filosofi, myter og litteratur. Det intrikate maleriet viser en kvinne på venstre side som ser over skulderen på et par som omfavner seg helt til høyre på maleriet.
Kroppen hennes er vendt bort fra de elskende, men overkroppen hennes er helt vendt mot dem – interessen hennes er sterkt festet til den intime scenen.
Livets tre (1910-1911) av Gustav Klimt, og utgjør den sentrale komponenten i Stoclet Frise; Gustav KlimtOffentlig domene, via Wikimedia Commons
Elskerne speiler det kjente paret inn Kyss-maleriet av Gustav Klimt, skapt parallelt med Livets tre. Maleriet fortsetter temaene kjærlighet, begjær, forening og intimitet som Klimt utforsket i Kysset. Det er et tre i midtkomposisjonen og dets forseggjorte grener fyller bakgrunnen til scenen.
Dette skiller maleriet fra Kysset og andre malerier fra hans gylne æra, ettersom det er det eneste landskapsmaleriet Klimt laget i denne fasen av karrieren.
Emne
Temaet for maleriet er fanget i tittelen. De Livets tre betegner forbindelsen mellom himmel og jord, men taler også til livssyklusen. Klimt utforsker derfor her fødsels-, liv- og dødssyklusen til menneskelig erfaring. De Livets tre er et av få malerier i Klimts karriere som skildrer den maskuline og feminine formen. Det er betydningsfullt i dette maleriet da det indikerer enheten skapt gjennom kjærlighet.
Det lengtende utseendet til kvinnen som står på egen hånd kan representere lengselen folk har etter å finne kjærligheten.
De Livets tre (1909) av Gustav Klimt; Gustav KlimtOffentlig domene, via Wikimedia Commons
Det omfavnende paret representerer altså tilfredsstillelsen av enheten i intim kjærlighet og antyder at det å finne denne typen kjærlighet er meningen med livet. Paret – lik de som er malt inn Kysset – løses opp i hverandre med plaggene de knapt kan skilles fra hverandre. Fra denne symbolske omfavnelsen blir livet født.
Emnet for dette maleriet er derfor livets opprinnelse, formål og bane.
Farge, mønster og form
Den dristige fargen, mønsteret og formen brukes til å støtte det slående emnet til Livets tre maleri. Disse elementene, som ble synonymt med navnet Gustav Klimt, er det som gjør dette kunstverket fortsatt så virkningsfullt i dag. Den gyldne perioden i Klimts arbeid var inspirert av gullskjæringsarbeidet faren gjorde i barndommen, og metallarbeidet hans yngre bror Ernst utførte mens de drev atelier sammen etter at Klimt var ferdig med studiene.
Når det er sagt, ble den gylne perioden først virkelig katalysert i Klimts stil etter at han hadde to turer til Ravenna, Italia.
Virkningen av Bysantinsk hellig kunst hadde på Klimt endret karrieren for alltid og er tydelig i (nesten) overdreven bruk av bladgull og sølv. Den dekorative innflytelsen til bysantinske mosaikker er også tydelig i den detaljerte bruken av uorganiske former som metter komposisjonen. Han pakker maleriet fullt av mønstre, ved å bruke store trekanter til den ensomme kvinnens kjole, oppreiste firkanter og rektangler til hannens kaftan, og mindre former til den omfavnede kvinnens kjole.
Treets grener er levende virvler, noe som antyder en slags bevegelse eller energi fanget i maleriet – som om treet vokser foran øynene dine.
Denne intense bruken av mønstre og dekorative former gjenspeiler innflytelsen fra tidens Arts and Crafts-bevegelse på Klimts arbeid (som på de fleste avantgarde-artister på den tiden). Dette er også et tegn på innflytelsen fra jugendstilbevegelsen på hans unike stilutvikling. Dessuten minner gullet i dette maleriet oss om middelalderens religiøse kunst som hadde overdådige gullbeslag.
Perspektiv og rom
Et annet vanlig kjennetegn ved Klimts malerier fra Golden Period er synlig her i Livets tre maleri – en forflatet komposisjon nesten uten romlig perspektiv. Som i Kysset, elskerne malt her smelter inn i en bakgrunn. Mønstrene og formene på plaggene deres er bare litt forskjellige fra bakgrunnen.
Den jevne bruken av farger og gull bidrar også til denne flate komposisjonen, med knapt noen sterke kontraster eller skygger inkludert.
Måten Gustav Klimt malte sine mønstre og former resulterte også i en spenning mellom to- og tredimensjonalitet, dette bidrar til abstraksjonen av perspektivet. Han malte ansiktene og hendene til figurene i en ganske naturalistisk stil, og kontrasterte dem sterkt mot de forenklede formene og mønstrene til bakgrunnen og plaggene. Dette er en av de eneste grunnene til at figurene virkelig skiller seg fra bakgrunnen. Foruten dette naturalistiske elementet og treet, er det svært få andre indikasjoner på at figurene befinner seg i et landskap.
Livets tre, Stoclet Frise (1909) av Gustav Klimt, lokalisert i Museum of Applied Arts i Wien, Østerrike; Gustav KlimtOffentlig domene, via Wikimedia Commons
De flate mosaikkene som Klimt fant så inspirerende i San Vitale-kirken i Ravenna, bidro til at han skapte disse flate, nesten mosaiserte scenene. På det tidspunktet Klimt laget dette maleriet, var Europa fullt av banebrytende stiler, som kubisme, Pointillisme, og de første tegnene på abstrakt kunst. Denne blandingen av måter å flytte grensene for tradisjonelt maleri påvirket Klimt. Avantgardekunstbevegelsene ble også inspirert av tilgjengelige reisemåter som åpnet reiseverdenen for disse kreative.
Som med kubistene, er innflytelsen fra japanske trykk tydelig i Klimts gylne periode da han hentet inspirasjon fra måten de malte flate fargeområder og knapt antydet persepsjon eller rom.
Denne påvirkningen går videre i Livets tre maleri, da toppen av de malte elementene (treet og figurene) slutter veldig nær toppen av maleriet. Denne beskjæringen var ikke standard i tradisjonell europeisk kunst, og var derfor veldig merkelig for Klimts publikum. Revolusjonerende, faktisk.
Symbolikk og stil
Treet i midten av maleriet er et symbol på forbindelsen mellom jord og himmel. Den har en transcendent kvalitet, som bladgull legger til. Gull- og sølvbruken gir maleriet et hellig preg, og symbolet på Livets tre bidrar også til denne åndelige opplevelsen av maleriet. Treets grener, virvlende spiral, symboliserer endeløsheten i livssyklusen.
Det intrikate nettverket av grener som består av vridende former som bølger over og under hverandre, er et symbol på livets kompleksitet.
Treet er forankret i jorden, og indikerer døden og det som er under opplevelsen av livet – underverdenen. Døden antydes videre av en enkelt svarttrost, som trekker øyet til midten av komposisjonen på en ubehagelig måte, da dette fuglemotivet ikke gjentas i det hele tatt i en komposisjon fylt med repeterende mønstre. Den feminine formen vist i maleriet representerer næring, fruktbarhet og ekspansjon.
Den mannlige representasjonen gjenspeiles i falliske former og symboliserer fullføringen av foreningen som trengs for å spire liv – en forening som trengs for å katalysere veksten av Livets tre.
Virkningen av Livets tre av Gustav Klimt
Det er viktig å forstå, som med de fleste mestere i kunsthistorie, at hvite europeiske menn hadde mest støtte, tid og ressurser til å forfølge og utvikle kunsten sin. Det er da fornuftig hvorfor Klimt, blant hans andre grenseskyvende jevnaldrende, hadde en slik innflytelse på banen til den vestlige kunstkanonen.
Når det er sagt, hadde Klimt en enorm innvirkning på kunstnerne som fulgte ham, da han var en av de første kunstnerne som utforsket seksualitet, begjær og en erotisk underbevissthet i maleriet.
De Livets tre trekker deg inn mens du utfordrer betrakteren med en overveldende visuell opplevelse. Du må bruke litt mer tid på det før meningen blir tydelig. Denne impulsen til å dvele som det massive maleriet stimulerer, kombinert med det faktum at det så direkte viser den intime foreningen av en mann og en kvinne – sjokkerte det østerrikske publikummet. Men denne overveldende effekten er det som fortsatte suksessen inn i det moderne øyeblikket.
Se vår «Tree of Life» av Gustav Klimt netthistorie her.
ofte stilte spørsmål
Hvor er Gustav Klimts Livets tre Plassert?
De Livets tre (1909) ligger ved Museum of Applied Arts i Wien, Østerrike. Dette imponerende maleriet besøkes årlig av tusenvis av kunstelskere. Det er, sammen med Kysseten av Klimts mest virkningsfulle kunstverk.
Hva gjør Livets tre Så imponerende å male?
De Livets tre (1909) er et veldig stort maleri, med figurene i naturlig størrelse. Sammen med størrelsen gjør fargebruken av overdådige bladgull og sølv og slående mønstre seeropplevelsen til dette maleriet overveldende imponerende.
Hva er symbolikken til Livets tre?
Opprettet i 1909, Gustav Klimt’s Livets tre maleri viser det berømte symbolet som brukes i teologi, filosofi, myter og litteratur. Den taler til livets sykluser, med Klimt som finner opprinnelsen og meningen med livet i omfavnelsen av elskere – i foreningen av det maskuline og feminine.
